VIPS-ugras (ipmdss.dk)    
14.12 2018 Varsling Innen Planteskadegjørere

Beskrivelse, ugras

Då-arter, SU-res Previous page Next page

Gå til ukrudtsnøgle

Forveksling

Raudtvitannsom har mindre frøblad og varige blad.

Kjennetegn

Frøblad:
Bredt omvendt eggeformete med hele bladrander. Ved basis sees to karakteristiske tapper. Stilkete. Overflaten glatt, stilken kraftig behåret. Lengde ca. 9 mm.

Varige blad:
Eggeformete med sagtakkete bladrander. Stilkete. Overflaten tett behåret. Lengde ca. 20-30 mm.

Voksen plante:Vi skiller gjerne mellom to då-arter – guldå med gule blomster og kvassdå og med røde blomster. De to artene kan ikke skilles på de unge utviklingsstadiene. Begge artene er kraftige planter med 30-100 cm høye, opprette, firkantete stengler. Under bladfestene er stengelen kraftig oppsvulmet på begge arter. Lengde på blomst: guldå ca. 20-30 mm og kvassdå ca. 10 mm. Frøproduksjon:Guldå opp til ca. 450 frø pr. plante, kvassdå opp til ca. 600 frø pr. plante.

Frø:
Sammentrykt eggeformet med litt skarpkantet periferi. Buksidens nederste del er avrundet takformet. Overflaten lett vorteaktig. Mørkspettet. Tusenkornvekt: guldå ca. 5 g, kvassdå ca. 4,4 g.

Biologi

Formering og spredning:
Utelukkende ved hjelp av frø.

Biologisk gruppe:
Sommerettårig.

Betydning

Då-artene opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer over hele landet. Guldå er verst i kyststrøkene. De trives best på moldrik mineraljord og myrjord, med god tilgang på nitrogen. I vårsådde kulturer er begge arter, selv ved små tettheter, plagsomme og avlingsnedsettende ugras. Skadevirkningene i høstsådde kulturer avhenger av kulturenes utvikling gjennom vekstsesongen.

Systematikk

Lepeblomstfamilien.

Navn på andre språk

Norsk : Då-arter, SU-res

Då-arter, SU-res: Frøplantestadium
Frøplantestadium
Då-arter, SU-res: Tidlig stadium
Tidlig stadium
Då-arter, SU-res: Blomst av Guldå
Blomst av Guldå
Då-arter, SU-res: Voksen plante (Kvassdå)
Voksen plante (Kvassdå)

 
VIPS-ugras bliver utgitt av Norsk institutt for bioøkonomi og Norsk landbruksrådgiving i samarbeid med
Aarhus Universitet, Institut for Agroøkologi og Videncentret for Landbrug
Ved publisering av informasjon må kilde angis

Webmaster: kirsten.torresen@nibio.no